Åpenhet for erfaring (85): Edisons åpenhet manifesterte seg ikke som filosofisk spekulasjon, men som en ustoppelig trang til å eksperimentere med det konkrete og målbare. Hans Menlo Park-laboratorium var i seg selv et uttrykk for denne åpenheten: et sted bygget for å generere idéer i industriell skala. Han leste bredt, tok inn impulser fra telegrafi, kjemi, mekanikk og biologi, og kombinerte dem på måter samtiden ikke hadde forestilt seg.
Planmessighet (95): Dette er Edisons mest definerende trekk. Hans berømte utsagn om at genialitet er én prosent inspirasjon og nittini prosent svette, var ikke bare retorikk — det var en selvbeskrivelse. Han strukturerte forsøk systematisk, dokumenterte alt, og presset seg selv og sitt team til de hadde uttømt alle tenkelige muligheter. Planmessighet på dette nivået grenser til det kompulsive.
Ekstroversjon (60): Edison var verken eneboer eller selskapelig sjarm. Han hentet energi fra samspill — særlig i laboratoriet, der han trivdes med det intellektuelle gnistet mellom eksperter — men han var ingen naturlig folkefører av den karismatiske sorten. Intervjuer og PR-fremstøt var verktøy, ikke glede.
Medmenneskelighet (35): Dette er den skårene som forklarer mest av det ubehagelige i Edisons biografi. Han behandlet medarbeidere instrumentelt, holdt tilbake rettmessig anerkjennelse og var nådeløs i den såkalte strømkrigen mot Tesla og Westinghouse. Empati var ikke et verktøy han prioriterte.
Nevrotisisme (30): En lav skår på nevrotisisme støtter bildet av en mann som ikke lot seg bryte ned av motgang. Han opplevde utallige feilslåtte forsøk og to store branner som ødela laboratoriet hans, men kildene tyder på at han reiste seg raskt og uten åpenlys handlingslammelse.
Samlet sett er dette profilen til en mann bygget for gjennomføring: høy kapasitet for nyskapning, men kanalisert gjennom struktur og resultatorientering snarere enn gjennom intuisjon eller menneskelig varme.