Åpenhet for erfaring (92): Svært få personlighetstrekk er så gjennomgripende i Heyerdahls liv som denne. En åpenhet på 92 reflekteres i hans livsprosjekt: å forfølge ideer som ingen andre tok seriøst nok til å handle på. Han byttet ut en trygg akademisk karriere med havreiser, arkeologiske feltarbeid på Påskeøya og ekspedisjoner til Tigris-elven. Han tenkte på tvers av sivilisasjoner og tidsepoker og var aldri komfortabel med etablerte sannheter.
Planmessighet (72): At Heyerdahl ikke bare drømte, men gjennomførte, peker mot en planmessighet som er høy uten å være rigid. Han måtte skaffe finansiering, rekruttere mannskap, konstruere historisk korrekte fartøyer og planlegge ekspedisjoner i detalj — og han lyktes gang på gang. Men 72 er ikke 95: det er rom for improvisasjon, og hans ekspedisjoner bar preg av en viss romantisk underfinansiering og vilje til å la omstendighetene bestemme.
Ekstroversjon (65): Heyerdahl var en offentlig person som holdt foredrag, opptrådte på TV og fikk Kon-Tiki-boken publisert i over sytti land. Han trivdes i rampelyset og hentet åpenbart energi fra kontakt med publikum og mannskap. Likevel er 65 ikke det vi forbinder med sceneekstase — han virker som en mann som foretrakk meningsfulle samtaler og ekspedisjonens fellesskap fremfor tomgangsselskapet.
Medmenneskelighet (62): En middels skår her avspeiler et tydelig paradoks i kildene: Heyerdahl engasjerte seg genuint for urfolk og miljøsaker, men var også kjent for å være sta og unnvikende overfor kritikk. Han brydde seg om menneskeheten i stort, men var ikke alltid den rommeligste mottageren av andres perspektiver i fagdebatter.
Nevrotisisme (35): Heyerdahls emosjonelle stabilitet er kanskje det som gjør hans bragder mulige. Å tilbringe måneder på et åpent hav i en balsaflosse krever en grunnleggende ro i møte med det ukjente. Lav nevrotisisme betyr ikke følelsesløshet, men evnen til å fungere — og til og med blomstre — under ekstrem usikkerhet.
Samlet tegner disse skårene bildet av en mann med ekstraordinær intellektuell nysgjerrighet og emosjonell robusthet, kombinert med tilstrekkelig disiplin til å omsette visjonene i handling — men aldri så regelstyrt at eventyrlysten ble korrigert til kjedsomhet.