Åpenhet for erfaring (95): Starks intellektuelle appetitt er tilnærmet grenseløs. Han redesigner, eksperimenterer og konseptualiserer kontinuerlig — fra holografiske grensesnitt til interstellar teknologi — og gjør det med en lekende glede som avslører en person som genuint elsker å tenke. Han er aldri mer levende enn når han løser et problem ingen trodde var løsbart.
Planmessighet (55): Her ligger et av hans mest avslørende paradokser. Stark er kapabel til nøyaktig, ingeniørmessig presisjon, men hans livsstil er episodisk og impulsiv. Han planlegger ikke — han reagerer genialt. Middels planmessighet betyr at strukturen hans er intern og teknologisk, ikke atferdsmessig. Han er like gjerne oppe klokken tre om morgenen med en halvferdig idé som å overholde en møteinnkalling.
Ekstroversjon (85): Stark trives i rampelyset — ikke bare fordi han er forfengelig, men fordi publikum er hans viktigste resonansflate. Han tenker høyt, provoserer bevisst og bruker sosiale situasjoner som laboratorium. Uten tilskuere mister forestillingen noe av meningen.
Medmenneskelighet (40): Lav, og det merkes. Stark er ikke kald, men han er ufiltrert, konfronterende og sjelden opptatt av å glatte over. Han sier det han mener — og forventer at andre tåler det. Empati er til stede, men den er situasjonsbetinget og gjerne forsinket.
Nevrotisisme (60): Middels, men ikke ubetydelig. Det er et grunnteppe av angst under overflaten — synliggjort i søvnløshet, hyperaktivitet og hans kroniske behov for kontroll. Han håndterer det gjennom handling snarere enn introspeksjon.
Samlet tegnes bildet av en person med ekstraordinær kreativ kraft og lav toleranse for konvensjon, som løser indre uro ved å skape noe nytt — igjen og igjen.