Åpenhet for erfaring (35): Torgeir er ikke en mann som søker det ukjente. Han er forankret i det kjente — Lillehammer, rutinene, de etablerte relasjonene. Nye impulser og abstrakte ideer interesserer ham lite; han foretrekker det konkrete og prøvde. Nettopp denne lukketheten former hans godtroenhet: verden er forutsigbar, og folk er som de fremstår seg.
Planmessighet (60): Torgeir er middels planmessig — verken kaotisk eller rigid. Han møter opp på jobb, holder orden i hverdagen, og forsøker å gjøre det rette. Men han lar seg gjentatte ganger dra inn i situasjoner han ikke har planlagt for, særlig når lojalitet til Frank trumfer alle fornuftige forholdsregler. Planer finnes, men de henger løst.
Ekstroversjon (55): Torgeir er sosialt funksjonell, men ikke drivende. Han trives i vennekretsen og på jobben, men henter sin egentlige styrke i ro og fordypning. Han er ikke den som tar ordet først, men kan være varm og tilstedeværende når han er trygg på omgivelsene.
Medmenneskelighet (75): Dette er Torgeirs mest fremtredende trekk. Han er genuint opptatt av andres ve og vel — han hjelper Frank, stiller opp for familien, og bærer andres byrder med en stille selvfølgelighet. Det er denne godnaturen som gjør ham sårbar for utnyttelse.
Nevrotisisme (55): Torgeir er ikke kronisk engstelig, men heller ikke ubekymret. Han bærer på en vedvarende lavintensitetsangst — særlig knyttet til moralske dilemmaer og fare for tap av trygghet. Når presset øker, vises det i nøling, unngåelse og et bekymret blikk han ikke alltid klarer å skjule.
Samlet sett tegner disse fem dimensjonene bildet av en varm, jordnær og sosialt forankret mann — med en sårbarhet som ligger nettopp i hans styrker: godhet og lojalitet.