Åpenhet for erfaring (90): Svært høy Åpenhet er kjernen i Voltaires intellektuelle prosjekt. Han krysset sjangrer som andre krysser gater — fra tragedie til filosofisk fortelling, fra historiografi til epigrammer — og lot seg inspirere av Newton, Locke og engelsk empirisme på en tid da slike lån var revolusjonære i Frankrike. Kildene tyder på at han nærmet seg nesten ethvert felt med genuin nysgjerrighet, ikke bare som strategi.
Planmessighet (75): En høy, men ikke ekstrem, Planmessighet stemmer godt overens med bildet av en mann som var bemerkelsesverdig produktiv og strategisk, men som også kastet seg fra prosjekt til prosjekt. Han akkumulerte formue gjennom kloke investeringer, bygde opp Ferney som et lite imperium, og orkestrerte rettferdighetskampanjer med metodisk presisjon — men likte å la det spontane prege formen.
Ekstroversjon (80): Svært høy Ekstroversjon passer med den historiske Voltaire som elsket salonger, brevveksling i industriell skala og publikums applaus. Han hentet energi i møtet med andre, og brev var for ham ikke bare kommunikasjon, men en sosial og intellektuell livsnerve.
Medmenneskelighet (30): Lav Medmenneskelighet er kanskje det mest avslørende trekket. Voltaire var beryktet for et skarpt tunge, en hang til å ydmyke motstandere og episodisk rå behandling av samarbeidspartnere — inkludert det famøse bruddet med Frederik den store. Hans humanisme var ideologisk mer enn emosjonell.
Nevrotisisme (50): Middels Nevrotisisme antyder en mann som ikke var stabilt rolig, men heller ikke kronisk engstelig. Kildene beskriver perioder med hypokondri og dramatiske klager over helse — fulgt av eksplosiv arbeidskapasitet. En produktiv spenning snarere enn lammende angst.
Samlet tegner Big Five bildet av en intellektuell løve: enormt åpen, sosialt dominerende, strategisk disiplinert, emosjonelt pragmatisk og drevet av indre motorer som sjelden lot ham hvile.
