Åpenhet for erfaring (45): Flynn viser en middels åpenhet som passer godt med hans alder og situasjon. Han er ikke intellektuelt eksperimenterende på Walters vis, og han søker ikke abstrakte ideer eller estetiske opplevelser som en drivkraft i livet. Han liker det konkrete — familie, frokostritualer, biler, fotball — og det er ingenting nedlatende i det. Det er en autentisk orientering mot det håndgripelige og nære.
Planmessighet (50): Hverken særlig strukturert eller kaotisk. Flynn navigerer livet med et pragmatisk grunnlag, men serien gir oss ikke nok materiale til å se dette trekket tydelig uttrykt. Det er rimelig å anta at han er tilstrekkelig ansvarlig uten å være rigid.
Ekstroversjon (55): Flynn er sosialt komfortabel og varm i måten han omgås familie og venner på, men han er ikke en som dominerer et rom. Han trives godt i mindre, nære sammenhenger — rundt frokostbordet, i en-til-en-samtaler med faren — snarere enn i store sosiale arenaer.
Medmenneskelighet (68): Dette er det trekket som virkelig definerer ham. Flynns varme mot faren, selv når alt tyder på at noe er galt, er bemerkelsesverdig. Han er raus, tilgivende og orientert mot andres behov. Når han oppdager sannheten, er det ikke bitterhet som dominerer — det er sorg.
Nevrotisisme (45): Flynn er relativt stabil følelsesmessig, særlig tatt i betraktning det emosjonelle kaoset han befinner seg i. Han reagerer adekvat på stress uten å bli overveldet av det. Stabiliteten hans er kanskje en av hans viktigste — og minst anerkjente — kvaliteter.
Samlet sett tegner Big Five-profilen et bilde av en ung mann som er orientert mot andre, følelsesmessig stabil og uten ekstremiteter i noen retning. Han er ikke definert av indre turbulens, men av en varm og jordnær tilstedeværelse.