Åpenhet for erfaring (85): Willows intellektuelle appetitt er en av de mest konsistente trekkene ved henne gjennom hele serien. Hun kaster seg inn i heksekraft, datakoding, antikkens dødekunnskap og kabbala med den samme febrilske nysgjerrigheten. Åpenheten hennes er ikke overfladisk — hun fordyper seg, absorberer og integrerer ny kunnskap på en måte som demonstrerer genuin kognitiv og emosjonell fleksibilitet.
Planmessighet (70): Willow er strukturert og metodisk, særlig i akademiske og magiske sammenhenger. Hun forbereder seg grundig, er den i gjengen som leser bøkene og memorerer besvergelsestrinnene. Men planmessigheten hennes har et tak — når emosjoner tar overhånd, som under Taras død, kollapser strukturen fullstendig, noe som viser at den høye skåren ikke er absolutt.
Ekstroversjon (40): Willow er grunnleggende innadvendt. Selv etter at hun vokser seg tryggere sosialt, er hennes naturlige tilstand fordypning og to-om-gangen-samtaler fremfor store grupper. Selvtilliten hennes er ervervet, ikke medfødt, og i stressituasjoner faller hun tilbake til det mer tilbaketrukne mønsteret.
Medmenneskelighet (75): Lojaliteten mot Buffy og resten av Scooby Gang er nær absolutt. Willow strekker seg langt — noen ganger for langt — for de hun elsker. Medmenneskeligheten hennes er varm og genuin, men innehar også et element av behov: å bli sett som god og hjelpsom.
Nevrotisisme (60): En middels skår som treffer presist. Willow er ikke kronisk engstelig, men hun bærer på dyp, latent angst — for å miste kontroll, for å ikke strekke til, for å bli forlatt. Denne angsten aktiveres under press og former noen av seriens mest dramatiske vendepunkter.
Samlet tegner disse fem trekkene portrettet av en person med enorm kapasitet og et like stort behov for emosjonell forankring. Styrken og sårbarheten er uløselig forbundet.