Åpenhet for erfaring (70): Fisk har en genuint høy intellektuell og estetisk kapasitet. Hans kjærlighet til maleri — særlig det hvite lerretet han betrakter i taushet — er ikke affektasjon, men uttrykk for et indre liv som er rikere enn omgivelsene aner. Han absorberer informasjon om byer, maktstrukturer og mennesker med en kuriøs nøyaktighet. Likevel er åpenheten hans selektiv og instrumentell: nye ideer interesserer ham når de tjener hans visjon, ikke for ideenes egen skyld.
Planmessighet (85): Dette er bærebjelken i Fisks personlighet. Han planlegger over år, bygger allianser metodisk og eliminerer variabler med kirurgisk presisjon. Ingenting overlates til tilfeldighetene hvis han kan hjelpe det. Hans kontroll over Hell's Kitchen er ikke resultat av impuls, men av tålmodig, lagvis strategibygging — lag på lag av korrupte tjenestemenn, lydige mellommenn og nøye vurderte risikoer.
Ekstroversjon (35): Fisk er utvilsomt innadvendt. Sosiale situasjoner tapper ham, og han trekker seg tydelig tilbake til fordypning og alenetid når han kan. Hans berømte sceneskrekk og ubehag i offentligheten er ikke spilt; det er en autentisk reaksjon fra et menneske som henter energi i stille kontroll, ikke i eksponering. Makten han utøver, utøves helst bak kulissene.
Medmenneskelighet (15): En av de laveste skårene i profilen, og den setter preg på alt. Fisk mangler ikke empati i absolutt forstand — han er i stand til å elske — men hans grunnleggende orientering mot andre er instrumentell. Mennesker er ressurser, trusler eller irrelevante. Medfølelse for fremmede eksisterer knapt i hans moralske univers.
Nevrotisisme (65): Under den imponerende fasaden ulmer det. Fisk er ikke stabil; han er kontrollert. Det er en vesentlig forskjell. Sinne, frykt og sorg er tilstede i høy intensitet, men styres med jernvilje. Når kontrollen slipper — og den gjør det — er reaksjonene voldsomme og nærmest primitive.
Samlet tegner Big Five-profilen et bilde av en mann der enorm selvdisiplin og strategisk intelligens holder kraftige indre spenninger på plass. Det er ikke likevekt — det er undertrykking med høy presisjon.